Farfar og noen til.

image

Farfar og noen til.

Mange har bedt meg si litt om hvem som befinner seg på dette bildet, så derfor tar jeg det frem igjen. I hvilke anledning har de pyntet seg og stilt opp til fotografering? Hesten som står og hviler seg like inntil hagegjerdet, kan tyde på at det er en vanlig arbeidsdag, det samme at en av husmennene er til stede. Men det blir bare gjetninger.

I midten står min farfar som var enkemann, flankert av sine to døtre fra 1. ekteskap. Jenny (i Svinøya) til venstre og Frida til høyre, hun døde som 12-åring bare noen uker før min far ble født i 1911. Jeg kan tenke meg at bildet må være tatt i 1908 eller -09. Damen ytterst til venstre er farfars svigerinne Antonette, og litl-tante er av hennes familie.  Tausa står og holder katten, og ytterst til høyre Isak Cornelius Olsen. Han var etter det jeg har forstått husmann og bodde i ei jordgamme på Strenggjerdet. Pappa snakket ofte om Isak, han var født i 1857 og døde bare tre år før jeg ble født. I folketellingene fra 1900 står han opført som krøpling (låghalt). Frode Holte (han med slektsidene) forteller meg at jeg, gjennom min mormor Kristine Edvardsen Buschmann har samme stamfar som Isak. Han levde mest sansynlg i Nord-Rana på 1600-tallet. Senere har jeg jo truffet en annen Isak, nemlig Hamsun’s Isak Sellanrå som også bodde i ei jordgamme. Han beskrives ikke akkurat som krøpling, men som en «gruelig kvernkall, ja han var som set gjennem en hvirvel i ruten, ….han var en kubbe med hænder på». Men det er mye annet fra Eia som også gir meg følelsen av å være født og oppvokst i en av Hamsuns romaner.

Tre av mine søsken ble også født her. Jeg husker nok bare den siste, Evelyn i februar 1943. Da kom Lovise på Strenggjerdet med barsengmat da det var gått 2-3 dager, mamma var fortsatt sengeliggende. I de dager var det skikk at slekt og naboer kom med barsengmat så fort den fødende var kommet til hektene. Det skulle helst vært rømmegrøt eller noe annet godt og «nærende», lefse med gomme, fine kaker osv. Men det var sviskegrøt med fløtemelk Lovise hadde med, og hvem andre hadde sett svisker midt i krigen? Jeg håpet og ba inni meg at mamma ikke skulle klare å spise alt, og denne gangen ble jeg bønnhørt.
En ting er å ligge der i et lite rom med skalkede luker midt-vinters, så kommer ei gammel tante og byr på emmen søt fløtemelk. Når hun i tillegg, på småkårs vis utbryter: Jeg håper du ikke vil forsmå det ei gammel kjerring har prestert, du veit vespen kan no va forskjellig.
Og vespen, den var laget av løypet bjørkeris, alle tiders redskap som man må på husfliden for å få kjøpt i våre dager. Men Lovise hentydet selvfølgelig til rengjøringen og dermed ble det mer en nok barsengmat til meg.

Jeg har også et svakt minne av dåpen i Husby kapell. Det var veldig spennende og en sjelden opplevelse og treffe så mange mennesker. Mor og barn, og sikkert gudmor oppholdt seg i sakristiet og det mener jeg må ha vært inne hos Gidtske. Vi andre gikk inn i kapellet for å sette oss. Men like innenfor døra ble jeg adskilt fra min far, og fikk beskjed om å sette meg på kvinnesiden som var til venstre når vi kom inn. Sånn var det uten at jeg har tenkt over hvorfor. I bibelen står det at på dommedag skal sauene gå til høyre og geitene til venstre. Kan det være noe der? Sauer og geiter kan vel bli hipp som happ, kanskje derfor skikken har blitt borte.

image

Husby kapell. Bilde fra Frodes sliktside.

Men en vakker dag kom alvoret også inn i midt liv, det heter skolegang. Jeg hadde blitt hold heime et år ekstra fordi min mor mente jeg var alt for lita til å flytte på «hybel». Skolen vår var 2-delt, d.vs at vi gikk 3 år i første og 4 år i andre klasse. Kun 1 lærer. Hans navn var Jens Fiksdal og var etter sigende nasist.
Mamma kjørte meg til Husby. Vi satt der alvorstynget på høyvogna, på en fiske-kasse som for anledningen hadde et sammenbrettet ullfilt som sittepute. Vi stanset først ved skolen hvor hun lot hesten stå forspent bare knyttet til en grindstolpe. Etter en prat med læreren dro vi til Nils hvor jeg skulle avleveres med mitt lille pikkpakk, klær for en uke, men også brød og pålegg, ja til og med matpapir. Der måtte hun spenne fra og ta greiet av hesten, det ville ta noen timer med kaffedrikking og diverse før hun kunne tenke på heimveien.
Det var ikke mulig å dra heim hver dag for de barna som hadde lengst vei, og det var oss fra Eia, og kanskje Kvervan. For min del ble det innkvartering hos Nils Nilsen i Gåla, et elskelig ektepar med en voksen datter, og hund. Da ble det ei uke i Husby og ei heime, hele skoleåret. Vi hadde skole også på lørdager. Men overgangen var ikke helt knirkefri og vi hadde noen samtaler, mamma og jeg før hun dro heim. Den siste praten var på utedoen hans Nils. Der fikk jeg overrakt 2 blad hun hadde kjøpt i Nesset. Husker bare det ene som var om Bliberg og Stribart, tegneserie av Odd Harrong, eller Harr-Hansen som han kalte seg da. Vi ble mange år senere inngiftet i samme familie, og det er ikke få ganger han har bodd hos oss på Mo da han reiste rundt med sine salgsutstillinger.

Som sagt, begynnelsen var stormfull. Jeg kjente bare Olav i Øverstuen og Minny på Gropen. De var veteraner og tok til på 3. året. Det ble mye grining og heimlengsel. Jeg hadde med «kvell-sett-arbeid», håndarbeid for å ha noe å pusle med ettermiddag og kveld. Et par sokker skulle gjøres ferdig, men da jeg kom til hel-fellinga var det plent umulig å huske teknikken, å be om hjelp var alt for pinlig. Strikke-tøyet ble forsiktig gjemt i veska mi i påvente av heimreise.
Og så måtte jeg pugge fadervåret på nytt, det som jeg hadde kunnet på rams siden jeg var i 3-års alderen. Vi skulle lære nynorsk. «Heilage vorde ditt navn», det lignet ikke grisen.

image

Nils Nilsen’s hus. Til høyre midt på bildet.

 

Takk for i dag, neste blogg blir 27. mai.

Om noen har spørsmål i sammenheng med det jeg forteller, så ta det gjerne i kommentarfeltet. Det vil jeg sette stor pris på.

 

 

3 kommentarer til «Farfar og noen til.»

  1. Spennende, og sånn var det, var veien til skolen for lang, måtte vi bo borte verste vintermånende.
    Jeg bodde en vinter hos Cornelia i Storkarsvika, og en vinter hos Hilda og Teodor.
    Gleder meg til neste

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *