Stakkels barn…

Man skulle kanskje tro det var kjedelig for en jentunge å bo med to sånne gamlinger som oldemor og Johan Anton. Han lå for det meste på divanen eller satt i gyngestolen. Noen ganger når man kom inn døra kunne han finne på å si: Stakkels barn, vend om, vend om. Til et syndens hus du kom! Om han ikke hadde denne velkomsten: Johan Anton-ton, gje meg husrom-rom. Eg ska arbei og slit om eg ikje får ein bit. Det var kanskje for å prøve stemmen, om den virket. Hva kunne det ellers være å snakke om?
Med oldemor var det noe annet, hun fant på aktiviteter. Syskrinet hennes var ikke stort men det var ei skattekiste. Skatten besto av noen fine små knapper, hekleprøver, nåler og kroker, rester av brodergarn, heklegarn og tøybiter med blomster, og sånne ting. Jeg kunne drømme meg helt bort om jeg fikk åpne det skrinet. Hun skulle lære meg engelskbroderi men det gikk heller dårlig, vi ble ikke helt fornøyd, nei.
For å sy engeskbroderi trenges et spesielt redskap som heter pren, det er til å stikke hull i stoffet.

image

Oldemors pren.

En slik hadde hun og den gav hun til meg da jeg ikke skulle bo der lenger. Hun eide ikke mange ting så den var nok en kjær kostbarhet. Den hadde et endestykke på 2-3 cm, som en strikkepinne eller lignende. En gang jeg skulle forsøke meg i denne edle broderikunst, la jeg prenen fra meg på komfyren, den var jo av metall. Lite visste jeg at dette vakre redskap var fylt med et eller annet for å holde de to delene sammen, og dette et eller annet tålte ikke varme men gikk i oppløsning og rant ut. Det ble et sorgens kapittel, med gråt og tænders gnidsel.

Om det var et menneskes livs-dagbok jeg skulle ønske og åpne, så var det hennes. Bla meg dag for dag fra vugge til graven. Det må ha vært mye slit fra hun akkurat fylt 16 år fikk sitt første barn, i 1886. Hun og barnefaren, Edvard Berntsen giftet seg noen måneder senere i Lurøy kirke. Etter 5 år kom det et barn til, min mormor og to år senere nummer tre.
De hadde kanskje et bra liv, men Edvard ble syk og havnet på Reitjerdet sykehus for spedalske i Trondheim da barna var ganske små. Der døde han i ensomhet i 1902.
Oldemor fikk seks barn etter disse 3 første. Det yngste var hennes og Johan Antons eneste sammen. En jente som døde 11 år gammel av tuberkulose. Og så ble han sengeliggende i mange år, klaget hun noen gang….?
image

Johanna Marie Johannesdatter og Johan Anton Johannesen.

…tja , kanskje på sin måte. For meg blir det helt ubegripelig at hun hadde 5 barn under 15 år da hun og Johan Anton giftet seg i 1909. En datter døde riktignok like etterpå, 5 år gammel. Han var enkemann og hadde to, og så fikk de ennå en datter. Kunne alle bo i det lille huset?
Hun vasket klær og laget mat, bar vann, skaffet til veie det de trengte til livsopphold, måtte etter hvert stelle sin sengeliggende mann, bar ut potter og toalettbøtter, tok i mot søm for å tjene noen kroner. Gjør henne det etter! Ikke rart det kunne komme et hjertesukk når hun balanserte ei potte ut døra: Per Pinne sjit inne, Malena Spjut bær ut. Da hadde hun ikke sagt et vondt ord om sin ektemann, hun hadde heller ikke beklaget seg over sin skjebne. Men i felleskap med disse andre Malena’er hadde hun fått kvittet seg med noe av det daglige åket.
Hun hadde en stor plass i min mors hjerte, mens vi bodde på Tomma var det et høydepunkt å komme til oldemor me’ Valen. Etter at de to ble alene i huset tror jeg hun så på det som en Herrens velsignelse når det kom besøk. Noen ganger kunne det bli i meste laget, når flere barnefamilier dukket opp samtidig. Hun disket opp og mumlet for seg selv: ja det ska va sant, når vårherre sjit så sjit han i rue (dunger).

Johan Anton kom seg faktisk på beina igjen etter mange år. Han til og med hadde vært i marka og plukket bær. Men da sa oldemor at han like godt kunne fortsatt som sengeliggende, den bæra han kom heim med var uansett halparten saue-skitt.

 

Takk for i dag.

Neste innlegg blir 22. juni.

 

2 kommentarer til «Stakkels barn…»

  1. Ja de gamle hadde mange merkelige ord og uttrykk. Du e egentlig heldig Tordis, som har minner om ei bestemor ?. Det både morsomt og fint å lese blogg

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.