Tout Paris Vals.

Dere gir bare lite når dere gir av deres eiendeler. Det er først når dere gir noe av dere selv, at dere virkelig gir ( Kalhid Gibran)

image

Onkel Anfinn’s patefon.

Han var min mors onkel, men han ble kalt onkel Anfinn av hele familien. Jeg kan ikke vite hva han tenkte da han gav meg denne spille-dåsen, men jeg tror det måtte føles som å gi noe av seg selv.

Helt så langt tilbake som jeg kan huske, beundret jeg gramofonen og ønsket at den var min eller i det minste at jeg kunne hatt en som var lik. Oppdratt som jeg var til ikke å drive med tigging av noe slag, må jeg alikevel ha hatt et kropps-språk som ikke har vært til å misforstå. Men det skulle gå mange år inn i voksen alder, før Anfinn tok sin Emma med seg i enerom til en seriøs prat en gang vi var på besøk, og resultatet ses her på bildet over.

image
Emma og Anfinn, før krigen. I midten Julianna på Valhauan, mor til Viktor.

Den bærer sterkt preg av å ha vært flittig i bruk, trakta er bulket og vanskelig å feste, og selv om den ikke ser det minste mobil ut har den gjort tjeneste som musikk-anlegg både her og der langs norske-kysten. Tidligere eier fortalte om en omflakkende tilværelse, både på storsilda, feitsilda, lofotfisket og sikkert andre steder. Det kunne gå måneder og år uten at han visste hvor den befant seg, men den dukket alltid opp igjen, før eller siden.
Det fulgte også med 5-6 velbrukte plater. En liten men god vals med Ungarsk Rheinlænder på den andre siden, av trekkspill-virituos Henry Erichsen.
En annen er Tout Paris Vals nr 1 og nr. 2, av Waldteufel. Waldteufel var født i Alcase i 1837, fra 25 års-alderen var han hoffball-direktør i Paris og keiserinne Eugenies kammerpianist. Men han dugde like godt og kanskje bedre som komponist med bl.a flere valser og ble satt pris på så vel i fiskebåter som i keiserinne-kammer.
Anfinn skrøt veldig av at gramofonen hadde dobbel fjærkasse, men han var kanskje ikke klar over at den ene fjæra var av.   Man må derfor sveive med stor forsiktighet. I bunnen av den fine kassen lå det foruten en eske med noen få gramofon-stifter, en sammenbrettet Adresseavis med gotisk skrift, hele avisen. Den hadde noen få brune flekker, noen dråper olje som hadde oppnådd denne fargen etter å ha ligget på samme sted i mange 10-år.

image

En gang kom jeg i kontakt med en pelementmaker som tilbød seg å fikse fjæra. Det klarte han ikke men han satte andre spor etter seg: han kastet avisen!

Tenk om denne spilledåsen kunne snakke. Hvor mange låvedanser og bryggedanser har den ikke vært med på. I avkroker og trange fjordarmer hvor adspredelsene var ytterst få, var sjansen til å få seg en svingom på kaia noe som trakk både unge og ikke fullt så unge over bakkar og berg. Da ble kasjett-lua hengt på knaggen for noen muntre timer, og frem fra kofferter kom både kvitskjorter og konfirmasjonsdresser. Finskoene som sjelden var i bruk, klemte både foran og bak. Luften fyltes av musikk, det var tonene av Tout Paris Vals som strømmet ut av trakta, litt raskere takt når man akkurat hadde trukket opp fjæra kanskje, men roligere mot slutten. Fnisende og rødmene ungjenter fikk fiskergutten til å glemme både gnagsår og slitne armer.
Lukten av sjø og tang og fisk blandet seg med svettelukt, hårkrem og Nivea; den vidunderlige Nivekremen fra den flate, runde blå blikk-esken. En duft fra den fine verden.

Men for å få litt ekstra sus i serken som Anfinn sa, så pleide gutta å være godt utrustet med et spesielt pulver. Det ble fremstilt av tørket brenn-manet som de knuste til fint mel, til bruk i påkommende tilfeller. Påkommende tilfelle var i særdeleshet bryggedans. Dette pulveret utløste en intens og langvarig kløe om du var så uheldig å komme i berøring med det, så derfor strødde de det ut på kai-plankene. Med noen omdreininger etter både Tout 1 og 2 og hvirvlende sommerskjørt, hadde forhåpentligvis pulveret fått sin virkning. Sa han….

Linken under er til fortellingen min bror skrev i forbindelse med frigjøringsjubileet i 2015: Da onkel Anfinn ble torturert.

://www.facebook.com/notes/%C3%B8ystein-bentzen/da-onkel-anfinn-ble-torturert/10152987309482762

Takk for i dag. Neste innlegg søndag 31. juli.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *