Urlite kardemomme.

image

Bøtte-balletten. ( Bildet kjøpt fra Lurøy bibliotek)

En ting kan man ikke tvile på, skoleåret begynte i ren-skurte klasserom og sikkert alt annet også som kunne vaskes, det hadde disse damene sørget for. Kan hende ble det også en symbolsk renselsesprosess etter alt det vonde befolkningen i Lurøy hadde vært igjennom de siste par årene av krigen, tortur, arestasjoner, forferdelige opplevelser for alle men som unger kanskje ikke ble detaljorientert om.

http://www.luroy.folkebibl.no/artikkel_77_lokalhist.

Jeg husker i alle fall da Grini-fangene kom tilbake mens vi fremdeles bodde på Tomma. De var blitt hentet i Sandnessjøen av ei stor skøyte fra Onøy, og stoppet av en eller annen grunn for overnatting hos oss på Eia. Om mammas onkel, Anfinn var blandt dem er jeg ikke sikker på. Selv syntes jeg det var spesielt når en av dem stadig vekk utover natta, var innom separator-kammerset hvor det sto et fat med melk, og med en skje spiste fløten så fort det viste seg noe på toppen. Det var det beste han hadde smakt noen gang i hele sitt liv, sa han.

På skolen var det travle tider. Frk. Riise forberedte skuespill til julens barnefest på ungdomshuset. Hun var en tryllekunstner med slike ting, kostymer, kulisser og alt av effekter. Spenningen steg etterhvert som kreppapir-rull etter kreppapir-rull ble forvadlet til de flotteste kostymer. Man både gledet og gruet seg til fremførelsen, ingenting kunne overlates til tilfeldighetene.

På den store dag hadde komiteen vært i sving fra tidlig morgen, fyrt i ovnenene så de nesten var rød-glødende, båret koks og ved og vann, dekket langbord og ettersett lamper og lys. Det var mye å tenke på, til og med at utedoene hadde fått påfyll av gamle ukeblad og aviser. Alle var invitert i form av oppslag i butikken både på Onøy og Lurøy. Ta med mat og kopp pleide det vanligvis å stå, men kopper hadde ungdomslaget, så det var bare mat man tok med. Drikke var kaffe til de voksne og kakao til ungene.

Folk kom fra alle kanter, i robåt, på sparkstøtting eller trekkende en kjelke etter seg med både unger og kakebokser i sjønn forening. Husmødrene ville gjerne vise fram sin aller beste julebakst, den beste saue-rullen. Mange hadde nok gravd dypt i kakeboksene til denne kvelden.

Ungene oppførte seg som tente julelys, i alle fall i begynnelsen. Det var jo nå man skulle vise fram julestasen og ikke rase rundt på nyarvede lakksko, kanskje skli i gammel talkum fra 2.dags-dansen og hvordan ville man ikke da bli seende ut?

Lærer Kvalstad som i tillegg var klokker, holdt juleandakt. Om det var samme tekst som året før, og alle år kan jeg ikke vite, dette var min aller første juletrefest. Men den virkelige festen begynte med skuespillet, seneteppet ble dratt til side og der sto hele kostebinderiet på rad og rekke. Det gikk som et lettelsens sukk gjennom salen når alle hadde framført replikkene sine uten å skjemme seg ut.

Masse god mat var i mellomtiden satt fram. Bordene var dekket med hvite papirduker eller kanskje hvite cellulose-plater (eg. ku-for). Skiver med egg ble befridd for ansjosen og spist med god apetitt, vafler, lefse med både kvit- og brun gomme, det var ikke mer å ønske seg.

Etterpå satt man på utedoen i rekker og rad. Selv om det var vegg mellom annen hvert hull kunne jeg allikevel høre to kjerringer lenger bort på raden. De utvekslet oppskrifter. Den ene hadde tydeligvis hatt med seg en sjeldent god gomme som den andre skulle vite alt om. Og hun anstrengte seg virkelig for å huske alle ingredienser, det siste jeg hørte var: åhhh- så ur-hå -håå-urlite kar-de-hå-momme. Hvis du har.

image

Så var det bare gang rund juletreet som gjenstod. Med kakao-barter og brune kakao-striper nedover brystet, var hvem som helst klare til å kaste seg ut i det. Noen var så heldige å ha sanghefter, men vi kunne jo alle sangene på rams så nødvendig var det ikke. De som var i innerste ringen hadde størst anledning til å gjøre ablegøyer, blåse ut lysene på treet, dra litt ekstra på når ringen snudde for hvert vers. Ble det litt for utagerende fløy det fram ei mammahand, vår herres forlengede arm og halte avkommet ut av ringen. De som elsket sine barn tuktet dem ideligen.
Den gang.

 

Takk for i dag. Neste innlegg blir onsdag 29. juni.

 

 

 

2 kommentarer til «Urlite kardemomme.»

  1. Herlig. Husket juletrefestene og skuespillene. Har vært engel flere ganger og svevd over scenen. Frøken Rise var unik?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *