Jada, det var i Jeltsins dage. Alle har vel hørt om den berømmelige, storslagne gallamiddagen i Kreml, hvor Jeltsin bød dronning Sonja opp til en smektende vals…
Men der var ikke jeg.
Statsbesøket var i mai 1998, og ambassaden var i helspenn fra tidlig på etterjulsvinteren. Kongelig besøk…da må alt skinne.
Det ble sparklet, slipt og malt, litt her og litt der, så helhetsinntrykket skulle bli så bra som mulig.
Jeg påtok meg oppdraget med å sy gardiner, draperier, portierer, i alle rom i hele representasjons-delen i ambassaden, til og med garderobe og toaletter. Skiftet også setetrekk på noen stoler i garderoben.
Det trengtes. Gardinenene som hang der, var sydd av skredderverkstedet til Bolshoi-teateret for 30 år siden.
Stoff etc. kunne blitt kjøpt i Moskva ganske rimelig etter norske forhold. Fru ambassadør og jeg, med privatsjåfør, kjørte rundt til de største og flotteste forretninger i Moskva. Både stoff og farger skulle helst ikke avvike for mye fra de gamle gardinene, siden de var tilpasset resten av interiøret.
Men UD ville det anderledes, og forlangte å ta det ut i Norge. En interiørbutikk i Oslo-området fikk leveransen. Det ble mye fram og tilbake med stoffprøver, fargevalg og misforståelser. Slikt stoff lagerføres ikke i Norge, så de måtte bestille fra leverandører i utlandet, vesentlig Frankrike og Tyskland. Og tiden gikk, og gikk…Jeg kan fremdeles kjenne på frustrasjonen der jeg satt i Moskva og ventet.
Det var utrolig mye som skulle beregnes, takhøyden var vel 4-5 m. Alle gardinene skulle helfores, portierer måtte i tillegg ha et mellomfor av tykk flanell. I alle vinduer var det stores.
I speilsalen alene var det 7-8 vinduer, og hvert av dem hadde, foruten storesen, 2 gulv-lange gardiner, 4 draperte kapper og 3 rosetter. Rosettene måtte håndsyes., både der og i flere andre rom.
Bolshoi hadde brukt stift og spiker som opphengsmetode, så jeg måtte finne andre utveier og forsøke å forklare for et motvillig UD.
Må berømme ambassadens driftsansvarlige, som leste mine tanker raskere enn lynet og var til uvurdelig hjelp og støtte.
Startet allerede i februar. På grunn av alle forsinkelser og rot med levering, burde jeg egentlig hatt en måned lengre tid.
Men uansett, det var det hyggeligste oppdrag jeg noen gang har hatt.
Vinterhaven ble omgjort til syrom, og jeg fikk alt jeg ba om for å lette arbeidet, bl.a ble et langt tilskjæringsbord rigget opp.
Ambassadøren var veldig spent på hvordan det skulle gå. En periode hadde jeg også en symaskin heime, så jeg sydde både sent og tidlig. All håndsøm ble utført i sene kveldstimer.
Ved hvert del-mål, kom han personlig inn i «systuen» med et glass «sjit-shampagne», det var hans uttrykk for Cava eller Prosessco. Shampagnen kom når målet var nådd.
Det hente også at han kunne komme med en skål karamellpudding til meg, når det hadde vært lunsj-arrangement i ambassaden. Det var en spesiell karamellpudding kokka laget, og som han visste jeg elsket.
Han kunne også finne på å kjøre fram sin speilblank-polerte, sorte, svære, gamle Mercedes, og kjøre meg heim hvis jeg hadde jobbet sent.
Da satt han gjerne og nynnet på en eller annen Jacques Brel-vise.
Men vi rakk det, så vidt. «Syrommet» ble ryddet kvelden før det store skulle skje.
Fikk invitasjon til lunsj med kongen og dronningen. Speilsalen var rigget til med flere store, runde bord, med fotside duker, blomster og lys.
Og selv om jeg ikke hadde plass ved kongens bord, kan jeg ikke huske annet enn at jeg følte meg både stolt og lettet over jobben jeg hadde gjort.




